Prinsipper for gevirbedømming

Den verdensomspennende jegerorganisasjonen C.I.C. har fastsatt normer for bedømming av gevirer for ulike viltarter. NJFF følger disse normene når det gjelder elg, hjort og villrein. Når det gjelder rådyr så avviker vi fra C.I.C.s normer for volumberegning. I stedet for å legge til grunn en volumberegning basert på at geviret senkes ned i vann, beregnes volumet på rådyrgeviret ved å multiplisere gevirets vekt med en faktor på  0,25.

Ønsker en å kunne sammenligne norske rådyrgevir med gevir fra andre land som er målt med utgangspunkt i C.I.C.s normer, må man be spesielt om å få gjennomført en måling i tråd med disse normene.

Det er i hovedsak tre elementer som kan legges til grunn for bedømmelse av gevir

• Mål
• Vekt/volumberegning
• Skjønnsmessige vurderinger

Før et gevir kan bedømmes, skal det ha tørket i romtemperatur i minimum tre måneder. Kravet om tørketid på minimum tre måneder gjelder både for gevir av elg, hjort, villrein og rådyr.

Elg.

Her er det kun mål som legges til grunn for bedømmingen. Gevirene deles inn i to forskjellige gevirtyper kalt stanggevir og skovlgevir. De tre første målingene på skjemaet er like, omkrets av stengene, største vidde og lengde av skovlen. Takkenes gjennomsnittslengde kan og være lik, men for skovlgevir får man ikke noe hvis gjennomsnittslengden er under 5 cm og hvis den er over 15 cm får man kun 15 poeng. For stanggevir får man det målingen gir. Skovlbredden gir mye poeng i og med at den legges sammen og gir to ganger bredden som poeng. På stanggevir måles omkretsen av de fem lengste taggene midt på taggen. Hva angår poeng for taggene får man på skovlgevir ett poeng for hver tagg over 10. For stanggevir får man maks 10 poeng, ett for hver tagg på hver side og maks 5 poeng pr. side.

Hvis dommeren er i tvil om geviret er et stang- eller skovlgevir, bedømmes det som begge deler. Den bedømmelsen som gir mest poeng blir tellende.

Poengkrav for medalje:

Gull     over 300 poeng

Sølv     over 275 poeng

Bronse over 250 poeng

Villrein.

Også for villreingevir er det kun mål som gjelder. I motsetning til elggevir får man på villrein trekk for manglende symmetri. Det vil si at målene på ene gevirstangen sammenlignes med målene på den andre stangen, og differansen blir trukket fra i den totale poengsummen. Dette gjelder imidlertid ikke for brunstfjølene. Det er sjelden at villreingevir har symmetriske brunstfjøler. Ved bedømming av villreingevir er det mange måles både stengenes lengde, største utvendig vidde, lengde av brunstfjøl, greip, nakketagg og de to lengste taggene i kronen. I tillegg kommer bredden av brunstfjølene, samt diverse mål tatt av stengene på forskjellige plasser. Hver tagg gir 2,5 poeng.

Poengkrav for medalje:

Gull     over 800 poeng

Sølv     over 750 poeng

Bronse over 700 poeng

Hjort.

For hjortegevir gjøres poengberegningen ut fra en kombinasjon av mål, vekt og skjønnsmessige vurderinger. Det tas mål av stengene, øyetagg, midttagg, omkrets av rosenkransene, samt omkrets av stengene på to steder. Hver tagg gir ett poeng. I tillegg oppnås det poeng for gevirets vekt multiplisert med to. Forholdet mellom gjennomsnittslengde av stengene og største vidde gir også poeng. Det gjøres en skjønnsmessig vurdering av farge, taggspisser, struktur og krone.

Poengkrav for medalje:

Gull     over 170 poeng

Sølv     over 150 poeng

Bronse over 140 poeng

Rådyr

Også for rådyrgevir beregnes poengsummen for geviret gjennom en kombinasjon av mål, vekt og skjønnsmessige vurderinger. Det tas mål av lengde på de to gevirstengene. Gjennomsnittslengden delt på to gir grunnlag for beregning av poeng. Som for hjort gir forholdet mellom største innvendig vidde og gjennomsnittslengden av stengene grunnlag for poengberegning. Vekten av geviret multipliseres med 0,25. Utgangspunktet for denne vektberegningen gjøres ut fra at geviret er skåret fra hodeskallen etter gitte anvisninger, det vil si at det skal skjæres gjennom ørekanalen og tårekanalen. Hvis man velger å la overkjeven sitte på trekkes det fra 90 gram før beregning av vekten. For de fleste gevirene vil dette slå positivt ut på den endelige poengsummen. Det skal også gjøres en skjønnsmessig vurdering av gevirets farge, gevirets perling og av rosenkranser. Det kan maksimalt oppnås 4 poeng for disse elementene. Regelmessighet og skjønnhet  kan til sammen gi maks 5 poeng. Det kan også trekkes inntil 5 poeng for uregelmessighet.

Poengkrav til medalje:

Gull     over 130 poeng

Sølv     over 115 poeng

Bronse over 105 poeng

Forfatter Sven Stenbrenden - NJFF

Eksempel hjortegevir poengbedømming
	Grå kolonner fylles ut	Automatisk utregning
Mål:
Lengde av venstre stang	84,5
Lengde av høyre stang	85,5	43
Lengde av venstre øyetagg	28,5
Lengde av høyre øyetagg	25	7
Lengde av venstre midt-tagg	26,5
Lengde av høyre midt-tagg	18,5	6
Omkrets av venstre rosenkrans	23,5
Omkrets av høyre rosenkrans	23	23
Omkrets av venstre stang mellom øye- og midt-tagg	19,5	19,5
Omkrets av høyre stang mellom øye- og midt-tagg	17	17
Omkrets av venstre stang mellom midt-tagg og krone	15	15
Omkrets av høyre stang mellom midt-tagg og krone	14	14
Vekt av geviret	5	10
		poeng 1-3	prosent
Spennvidde (største vidde)	69	2	81
Antall tagger	13	13
Poeng for skjønnhet:
Farge (0-2 poeng)	2	2
Struktur (0-2 poeng)	2	2
Taggespisser (0-2 poeng)	2	2
Issetagger (0-2 poeng)	2	2
Krone (0-10 poeng)	4	4
Sum (under 150=Bronse, mellom 150 og 170 = Sølv, over 170=Gull)		181